Drakepassasjen II

Idag har vi hatt Drake Lake, strålende sol og ganske varmt i luften. Dagens overraskelse var en svipptur innom Cape Horn.

Vi begynner å bli klare for å mønstre av båten, og gleder oss til fottur i Ushuaia og tangoshow i Buenos Aires i morgen.

I kveld blir det auksjon, avskjed med mannskapet og fire retters middag, vi nyter ferielivet fortsatt!

 

Drakepassasjen I

Vi befinner oss midt i Drakestredet, og vi har et sted midt mellom Drake lake og Drake shake. Vi har hatt en rolig dag ombord, med litt forelesninger, turer på dekk, soving og film. Vi har hatt tid til å fordøye alle inntrykkene og opplevelsene vi har hatt de siste to ukene, og til å sortere de mange tusen bildene vi har tatt.

Antakeligvis ankommer vi Ushuaia i løpet av morgendagen, og turen vår nærmer seg derfor slutten. Klokken er nå ti, og solen er fremdeles oppe. Vi kommer til å savne de lange lyse dagene når vi kommer hjem.

 

 

Deception Island

Vi feiret inngangen til 2012 på observasjonsdekket sammen med de andre passasjerene. Mannskapet ombord hadde laget et fantastisk show, som blant annet bestod av teateroppsetning av Grevinnen og hovmesteren (der den mannlige hotellsjefen var Miss Sophie), fillipinsk folkedans, chippendales show og dragshow til Lady Gaga musikk. Champagnen fløt og alle passasjerene viste seg fra sin mest dansevillige side.

I dag startet vi dagen med å kjøre inn i et vulkankrater, Deception Island. Her lå tidligere Ny Sandefjord, som var en hvalfangststasjon. Restene ligger delvis begravet av stein og gjørme etter et vulkanutbrudd på 60-tallet. Da vi laget fotspor på stranden ble de fylt med varmt vann, helt tydelig at vi oppholdt oss over en varm kilde.

Kristian fikk endelig somlet seg til å bade, og Kaja badet en gang til for å holde ham med selskap 🙂

Nå har vi satt kurs mot Ushuaia, og ferden går over Drakestredet. Vi er alle litt spente på hvor mye sjø det blir i løpet av de to dagene vi bruker tilbake til fastlandet. Foreløpig er det kun små dønninger og vindstille. Værmeldingen er god!

GODT NYTT ÅR! / ANTARKTIS

Vi har satt våre føtter på fastlandsantarktis! Nærmere bestemt på Brown Bluff. Her fikk vi igjen møte pingviner, Gentoo og Adele, begge med nyklekkende kyllinger. En gang for lenge siden var dette området en aktiv vulkan, og dette bærer området fremdeles preg av. Pappa meldte seg inn i gruppen av de tøffe – og kastet seg i vannet. (Nå mangler vi bare at Bente og Kristian følger etter…)

Planen var å gå i land på Paulet Island på ettermiddagen, men det måtte avlyses på grunn av vanskelige forhold; for mye vind og sjø til at det ville være trygt. På Paulet Island hekker over 200 000 adelepingviner. Fra båten kunne vi se horder av pingviner på land, det var veldig synd at vi ikke fikk sett dem på nært hold. Men lukten av pingvin – ja, den trenger vi ikke å gå nærmere inn på.

Nå har vi akkurat spist 5 retters deilig nyttårsmiddag, og skålt godt nytt år med de andre nordiske ombord da året var ferdig i følge tidssonen hjemme. Men her har vi fortsatt fire timer igjen, de skal benyttes til levende musikk på observasjonsdekket og visning av «Grevinnen og hovmesteren». Vi ønsker alle et riktig godt nytt år!!

South Shetland Islands

Vi startet dagen med landing på den mest brukte hvaløyen rundt antarktis, King George Island. Her kunne vi gå langs stranden og se Adele pingviner og mengder med benrester etter hval.

På ettermiddagen gikk vi i land på Half Moon Island etter en kort sjøreise fra King George Island med masse hval på overfarten. På Half Moon Island gikk vi rundt i en enorm hekkeplass for Chinstrap pingviner, der vi blant annet fikk se nyklekkede pingvinunger. Kaja, Kristoffer og Katerin imponerte med bad i det iskalde vannet!!! (Frivillig)

Nå har vi akkurat sett på guttene som jobber på kjøkkenet lage matkunst og iskunst, helt utrolig! Bilder av det kommer i morgen 🙂

I morgen starter første landing klokken syv, dette er en ekspedisjon og ikke et slaraffencruise 😉 Natta!

Ny sjødag

I dag har vi hatt en dag med transport ned til den antarktiske halvøy, og planen er å komme frem dit i morgen tidlig. Vi har som vanlig hørt på spennende foredrag i løpet av dagen. Vi har passert blant annet Elephant Island i dag, der Shackleton og hans mannskap overvintret på en strand etter at Endurance ble skrudd ned i isen. Vi er fremdeles heldige med været, vi har lite vind og rolig sjø.

Vi har begynt å snakke litt om livet hjemme, og at det skal bli deilig med en skitur snart! Så selv om vi storkoser oss begynner vi også å savne livet hjemme etter to uker på reise. Det skal bli ordentlig vanskelig å omstille seg til det hektiske livet hjemme, etter at vi har blitt vandt til det bedagelige cruiselivet. Og ikke minst å være uten tilgang på mobilnett og mail hele tiden. Men heldigvis har vi en uke igjen.

Nå venter først fire dager med ilandstigninger på ulike steder på østsiden av den antarktiske halvøy, før vi må begynne å seile nordover igjen over det beryktede Drakestredet til Ushuaia. Det sies ombord at Drakestredet enten er «Drake Lake» eller «Drake Skake». Vi håper på den naturlig nok på den første.

Vi gleder oss til spennende dager med forhåpentligvis fortsatt godt vær og lite sjø, og masse dyreliv!

Signy Island

I dag har vi hatt dagen!!! Da vi våknet var vi ved Syd-Orkneyøyene, og havet var nærmest blikkstille. Da ekspedisjonsteamet fikk høre at vi hadde en spesiell tilknytning til denne øygruppen fikk vi komme først i land på Laurie Island for å besøke den argentinske forskningsbasen Orcadas, og vi fikk være der så lenge vi ville. Vi ble vist rundt på basen, og fikk et innblikk i hvordan de 17 mennene som bor der året rundt har det.

Vel tilbake på Fram spiste vi deilig lunsj (som vanlig), og så ble det annonsert over høytaleren at kapteinen hadde lagt om den planlagte ruten rundt øygruppen, fra å gå rundt på nordsiden skulle vi nå gå på sydsiden – og dermed skulle vi få se Signy Island! Helt tydelig at noen blant mannskapet har hørt at dette er øya oppkalt etter Signy Therese Sørlle, kartlagt av Petter Sørlle, og at det ville være helt spesielt for oss å se denne øya.

Vi stod klare på dekk, uheldigvis lå tåken ganske tett da vi nærmet oss Signy Island, og sikten var veldig dårlig. Men så lettet tåken, og til syne var øya! Helt fantastisk 🙂 Ca 1000 bilder senere stod vi der fremdeles og så øya forsvinne bak oss.

Etterpå varmet Kristian, Kristoffer og Katerin seg i boblebadet (eller blubberkokeren som det nå heter etter snart to uker med fantastisk god og mye mat) på øverste dekk, og fikk overraskende servert iskald øl og cola. (Takk snille Kaja!)

Nå har vi akkurat vunnet musikkquiz, etter imponerende innsats av Kristoffer og Pappa. Første delen av quizen var gjettekonkurranse, og noe uventet var oppgaven i andre del å synge… det var vi ikke helt forberedt på. Men Kristoffer stormet opp på scenen, og sang «We are the champions» og «I will survive», mens Pappa tro til da «Strawberry fields» var oppgaven. Premien var drinker til hele laget 🙂

Kort oppsummert – en bra dag!

Sea day

I dag har vi hatt en full dag på sjøen i transport mellom Syd-Georgia og Syd-Orkneyøyene. Vinden løyet i løpet av natten, og det har vært en rolig dag med sol og lett dønning. Vi har til og med kunnet lese litt i solen på dekk mellom forelesningene! Dagens høydepunkt var da fem finnhval svømte rundt skipet og viste seg frem for elleville turister! 🙂 Utover ettermiddagen har vi sett flere mindre grupper med hval (Pukkelhval) – veldig gøy! Nå blir det middag før tangomusikk på observasjonsdekket i kveld. Vi er spente på å ankomme Syd- Orkneyøyene i morgen tidlig, hvor vi skal besøke en argentinsk forskningsstasjon dersom vær og isforhold tillater det. I morgen ettermiddag håper vi å se Signy Island på vei videre til Elephant Island.

Grytviken

Under frokosten i dag kom vi frem til Grytviken. Det blåste orkan i kastene, så en god stund så det ut til at vi ikke skulle klare å ankre opp slik at vi kunne komme på land. Men plutselig endret været seg, og vannet gikk fra skikkelig rotesjø til nesten stille. Slik er det visst her, været kan endre seg totalt i løpet av få minutter.

Vi ble satt i land på stranden rett ved kirkegården, der blant annet Shackleton er gravlagt. Vi gikk gjennom den gamle hvalstasjonen, som er i mye stand enn Strømnes. Kirken og bestyrerboligen er nylig restaurert, og er åpne for turister. Bestyrerboligen er gjort om til museum, og i løpet av året er det rundt 7000 turister innom her.

I ettermiddag forlot vi Grytviken og Syd-Gerorgia og la igjen ut på åpent hav på vei mot Syd-Orkneyøyene. I løpet at middagen fikk vi igjen erfare at vi er på havet, med mye vind og stor sjø. Kapteinen har akkurat gitt melding på høytaleren om at det slett ikke er farlig, og at det bare er å sette seg tilbake og nyte naturen. I mellomtiden har mannskapet lagt ut sjøsykeposer på alle tenkelige plasser rundt om på båten. Vi er vel alle litt spente på hvor mye søvn vi får i natt…

Syd-Georgia

Da vi trakk opp rullgardinen i dag tidlig så vi endelig land! Mektige fjell, lange strender, og et hav fullt av sel. Vi ankret opp i Fortuna Bay, og ble kjørt i grupper inn til land. Vi ble satt av på en strand full av pelssel, kongepingviner og elefantsel. Vi gikk langs med stranden ca 1,5 kilometer inn til hekkeplassen for kongepingvinene. De var veldig nysgjerrige på hvem alle disse menneskene med blå jakker var, og gikk kun noen metre fra oss. Helt utrolig! Pelsselene var litt mer agressive enn pingvinene, og noen skulle tøffe seg skikkelig.

Vel tilbake på båten ventet et kjapt måltid, før vi skulle legge ut på dagens store tur – Shackelton Walk. Vi ble satt i land på den andre siden av Fortuna Bay, og gikk oppover fjellsiden og krysset over fjellryggen. På toppen hadde vi flott utsikt over Strømnes. Vi gikk nedover fjellsiden i Shackeltons fotspor ned til hvalstasjonen. Dette var siste stykke av Shakletons ferd fra Elefantøya til Strømnes, der han møtte Thoralf Sørlle. (Onkelen til Petter Sørlle, pappas morfar). Shackelton var på Strømnes kun kort tid før han dro ut og reddet resten av mannskapet som hadde overvintret på Elefantøya. Helt utrolig at han tok seg derfra til Syd-Georgia i en liten robåt, for så å dra tilbake og redde hele mannskapet sitt.

Hvalstasjonen på Strømnes er dessverre ikke vedlikeholdt i det hele tatt, bygningene er totalt forfalt og fulle av asbest. Vi måtte holde 200 meters avstand fra alle bygningene hele tiden. Men vi fikk likevel et inntrykk av hvordan det var da det var full drift her nede, det må ha vært tider det!